Video av nesemidd -en sjelden krabat å få øye på.

Mikroskopi av en av middene som vi filmet rundt nesa. Denne har tre par bein, og er derfor en nesemidd-larve og ikke voksen nesemidd.

Det var et sjeldent syn vi fikk filmet på Smådyrklinikken denne uka hos en hund som lå i gassnarkose.

Til venstre er et mikroskopibilde i 10 ganger forstørrelse av en av middene som vi filmet rundt nesen. Den har tre par bein, og er derfor en nesemidd-larve og ikke voksen nesemidd. 

Nesemidd (Pneumonyssoides caninum ) er en parasitt som lever hele livssyklusen sin godt skjult i nese- og bihulene til hunder. De viser seg ekstremt sjeldent, og er derfor vanskelig å diagnostisere. For å berolige alle –de smitter ikke over til mennesker eller andre kjæledyr.   

Vi har også ved et par tilfeller tidligere sett at nesemidd kan krype ut fra nesehulen hos hunder som er lagt i gassnarkose. Det er fascinerende å se hvor raskt de beveger seg.

Hvor vanlig er det? Ettersom det er vanskelig å påvise nesemidd er man usikker på hvor vanlig det er i hundepopulasjonen. Man mener at ca 10-15% av hundene i Norge/Sverige kan ha nesemidd, og at mange kan ha det uten å vise symptomer. Hunden på videoen hadde nyst av og til siste tiden, ellers hadde den ikke andre symptomer.  

Symptomer: Typiske symptomer på nesemidd er nysing, neseflod og «innovernysing» -der hunden drar luft inn i neseborene flere ganger etter hverandre. I tillegg er det vanlig at nesemidd kan føre til nedsatt luktesans, noe som merkes best på jakthunder og tjenestehunder som kan få nedsatt yteevne. Hunder får kun en lokal reaksjon på disse parasittene, så almenntilstanden vil vanligvis ikke påvirkes.

– Det er viktig å merke seg at ingen av disse symptomene er spesifikke for nesemiddinfeksjon. Det er mange andre årsaker til de samme symptomene, så det er viktig å ta kontakt med dyrlege for å få en helhetsvurdering.

Smittevei: Nesemidd smitter direkte fra hund til hund, eller indirekte gjennom for eksempel felles seng/pledd, felles bur, mat- og drikkekopper. I tørt miljø overlever de ikke lenge utenfor nesehulen, men i fuktig miljø kan de kunne overleve i noen uker.

Påvisning: Det er som sagt vanskelig å påvise nesemiddsmitte ettersom de lever godt skjult i nese/bihuler. Man kan lete etter dem med et skop, skylle nesehulen under narkose og lete etter dem i skyllevæska, og det er også prøvd innånding av gass. Problemet er at hvis man ikke finner parasitten ved en av disse undersøkelsene så kan man likevel ikke utelukke at hunden har nesemidd. Hvis vi har mistanke om nesemidd, og hunden kun har lokale symptomer og ikke er allment påkjent kan man prøvebehandle for nesemidd for å se om symptomene forsvinner. Hvis de ikke gjør det er det viktig å undersøke hunden videre for andre årsaker til symptomene.   

Behandling: Nesemidd kan behandles med en type parasittmiddel som gis en gang i uken i tre uker. Det hender at hunder som har nesemidd kan vise forverring i symptomene etter første behandling. Man tror det er fordi døde midd kan forårsake allergiske reaksjoner og øke symptomene. Hvis man skal behandle mot nesemidd er det viktig å vurdere om alle hundene i husholdet skal behandles samtidig, ettersom det smitter fra hund til hund –og mange smittede hunder er symptomfrie. Behandlingen gir ikke beskyttelse mot fremtidig smitte, og fjerner kun midd som er til stede når medisinen gis.