Tannsjekk til katt

Profesjonell tannbehandling er så mye mer enn tannsteinfjerning

Den består av en kort helsesjekk før narkose, munnhuleundersøkelse, rengjøring, tannrøntgen og en individuelt tilpasset behandlingsplan.

Behandlingen utføres av tannteamet, et samarbeid mellom veterinær og dyrepleier med utvidet kompetanse på tannbehandling og tannsykdommer.

Hva består en profesjonell tannbehandling av?

Kort helsesjekk for å oppdage sykdom tidlig. Vi utfører en kort generell helsesjekk før dyret ditt legges i narkose. Målet er å oppdage sykdom tidlig og dermed redusere narkoserisikoen. For dyr med symptomer på hjertesykdom (bilyd), anbefales en hjertesjekk før dyret legges i narkose. For seniorer (dyr over 8 år) eller ved symptomer på sykdom, anbefales det å ta en utvidet sjekk først ( for eksempel blod- og urinprøve).

Tryggest mulig narkose. Gassnarkose og narkoseovervåkning sikrer en skånsom og trygg narkose.

Munnhuleundersøkelse. Både tannkjøtt og tenner bedømmes. Hver tann undersøkes med en probe (lommemåler) for skade eller sykdom. Anmerkninger og diagnose føres inn i en egen tannjournal. Tannjournalen oppdateres for hver tannbehandling.

Tannrøntgen og egen tannjournal.  Tannrøntgen av samtlige tenner tas alltid ved første behandling, deretter etter behov og sykdomstilstand. Katter har 30 tenner, så det er mange tenner det kan være noe galt med og som først oppdages på røntgen! Eksempler på funn kan være tannfraktur med eller uten åpning til nerven, periodontitt, emaljeskade og tannresorpsjon.

Rengjøring. Hver tann rengjøres med en ultralyd tannrensemaskin og poleres for å gi en glatt og mer motstandsdyktig overflate.

Individuell behandlingsplan.  Hvert dyr får en individuell anbefaling. Det kan være alt fra daglig tannpuss hjemme, tanntrekk på grunn av periodontitt eller tannresorpsjon, behandling av emaljeskade eller rotfylling.

Daglig tannpuss holder munnhulen ren

Hva kan du som eier gjøre hjemme for å beholde en god tannhelse hos dyret ditt? Holde munnhulen ren. Dette gjøres best ved daglig tannpuss. I denne videoen finner du nyttig informasjon om hvordan du pusser tennene på ditt dyr.

NB! Press aldri en katt dersom de knurrer/freser eller gjør tegn til å bite. Barn bør ikke pusse tenner på dyr.

Dårlig munnhelse er til dels arvelig, og selv om du pusser tenner trenger ikke det å være nok. Derfor er daglig tannpuss i kombinasjon med profesjonell tannbehandling den optimale behandlingen for dyret ditt.

Av og til må tenner ut

Det er ikke en selvfølge at kjæledyr kan beholde alle tennene livet ut.

Ved tannkjøttsykdom som periodontitt, ved knekte tenner med åpning til nervekanal, eller ved tannresorpsjon med påvirkning av nerven er det bedre for dyret å få fjernet den syke eller skadde tanna.

Forskjell fra mennesketenner

Tennene til katter har ulik fasong og har ulikt antall røtter. Jeksler kan ha en, to eller tre røtter, og de er lengre enn hos mennesker. Rovtenner/hjørnetenner er konstruert for å holde fast byttet, og har fasinerende lange og solide røtter.

Ofte må røttene deles opp for å få de ut, og det må av og til borres i kjevebeinet.

Hvordan foregår det?

Tanntrekk foregår alltid i fullnarkose, og hos oss legges alle dyr i gassnarkose ved tannoperasjoner. Det regnes som den mest skånsomme og sikreste narkosen. Alle pasientene overvåkes av en dyrepleier med spesialkompetanse i narkoseovervåkning.

Som som hos mennesker bruker vi lokalbedøvelse i tillegg til generell narkose for å sikre at det ikke er smertefullt for dyret. Vi har spesialutstyr for å kunne gjøre dette, og tannteamet går årlige kurs for å holde kompetansen ved like.

Det tas alltid tannrøntgen etter en tannoperasjon for å sikre at røttene er fjernet i sin helhet.

Vanligvis må tannkjøttet syes der tannen er fjernet. Vi bruker en sutur som løser seg opp selv, så man slipper å inni munnen for å fjerne stingene. Vi tilbyr alltid en tannkontroll etter 2 uker for å sjekke at alt har grodd som forventet.

Smertestillende sendes alltid med hjem etterpå, og eier får muntlig og skriftlig informasjon om hva de skal passe på i etterkant for å sikre at dyret har det best mulig.

Katten skal ha begynt å spise innen 24 timer etter en tannoperasjon, hvis ikke må de inn til en ekstra kontroll.

Selv om en katt har fått trukket mange tenner vil de ikke ha problem med å spise som normalt. De har harde gommer slik at maten blir delt opp selv om ikke alle tennene er der. Mange dyr sluker maten uten å tygge mye uansett, slik at de trenger ikke tenner til å få delt opp maten.

Faste før operasjon

Katter som skal inn for tannoperasjon må fastes i minst tre timer før operasjonen, men helst ikke mer enn 12 timer. Vann skal de ha tilgjengelig helt til de kommer på klinikken.

Emaljen på tennene kan skades

Emaljen er det ytterste laget på tanna, og den skal beskytte selve tannsubstansen og nervekanalen mot skader og inntrenging av bakterier.

Emaljen er ikke i stand til å reparere seg selv, og emaljen til hund og katt er mye tynnere enn hos mennesker. Det vil si at selv ved en liten skade, kan bakterier trenge inn til nervekanalen og i verste fall gi smerte og betennelse i nerveroten.

Emaljeskader kan for eksempel oppstå ved et hardt slag mot tanna (traume) og ved biting på harde gjenstander. Det kan også oppstå hos dyr med bittfeil, der feilstillte tenner gnisser mot hverandre og sliter ned emaljen.

Vi utfører restorasjon

Tannteamet vårt er utdannet for å vurdere og reparere emaljeskader.

Emaljeskade vurderes ved tannrøntgen og en klinisk undersøkelse.

Ved overfladisk skade uten påvirkning av nervekanalen kan det utføres en restorasjon for å hindre ising og smerte. Det vil si at skaden repareres ved å legge et belegg på emaljen, en slags fylling eller “lim” som dekker over emaljeskaden. Belegget kan slites ned over tid, slik at det anbefales å følge opp med kontroller.

Dersom skaden har ført til forandring i nervekanalen, kan rotfylling eller tanntrekk være nødvendig.

Forebygge emaljeskader

Det beste er selvsagt å være obs på dette og forebygge skade på emaljen. Generelt råd er at hunder ikke bør få tygge på hardere ting enn at du klarer å trykke inn i det med tommelneglen.

Hva er normalt bitt?

Bittet bedømmes ved å se på tennene forfra og fra siden på våkent dyr.

Et normal bitt kalles saksebitt. Fortennene oppe skal stikke litt lengre ute enn de nedre, men de skal ligge og hvile seg litt på dem. Hjørnetanna nede skal passe akkurat i midten mellom hjørnetanna oppe og den første fortanna. Premolarene i over- og underkjeven (tennene bak hjørnetanna frem til de bakerste jekslene) skal passe sammen i sikksakkmønster som en glidelås.

“Trangt bitt”

Bittfeil deles inn i klasser, og de fleste bittfeil er arvelige.

Den mest vanligste bittfeilen ser vi ofte hos valper når de kommer for helsesjekk og vaksine. Det kalles “trangt bitt” på folkemunne. Over- og underkjeven er normal, men hjørnetanna nede tipper mer innover enn vanlig og kan lage et sår i ganen når dyret tygger.

I milde tilfeller korrigerer dette seg selv. Hvis det ikke gjør det kan det ofte korrigeres ved å bruke “ballmetoden”.

Det er også mulig å korrigere trangt bitt ved å lage en forlengelse av hjørnetennene eller en skinne i overkjeven. I noen tilfeller må hjørnetennene forkortes for å få til et funksjonelt bitt.

De tre siste metodene utføres i fullnarkose.

Slitasje av emalje på grunn av bittfeil

Overbitt, underbitt og asymmetriske kjevesider er eksempler på andre bittfeil hos katt. Felles for disse er at feilstillingen kan føre til at tennene gnisser mot hverandre og bryter ned emaljen.

Ettersom emaljen hos katter er veldig tynn og ikke kan reparere seg selv, er det kort vei for bakteriene i munnhulen å trenge inn til nervekanal og rot. Hvis det skjer vil det over tid føre til nerverotsbetennelse og smerter.

Hos dyr med emaljeslitasje på grunn av bittfeil anbefaler vi derfor å trekke den tanna som er minst viktig, for å unngå at det skal skje.