Et siste farvel

Det kommer en dag hvor vi dessverre er nødt til å ta farvel med pelsklingen vår. Noen dyr blir akutt syke og vi får ikke mulighet til å fordøye det hele, mens andre går og kjenner på ting over lenger tid. Når skal vi la dem få slippe? Hva bør vi tenke på? Og hvordan foregår det egentlig?

Begynner hunden eller katten din å bli gammel bør du tenke på viktigheten av en årlig helsesjekk. Ofte er de veldig flinke til å skjule sykdom og vondter. Selv en glad kropp kan være en sliten kropp. I de tilfellene det er mulig, er det vårt ansvar som dyreeiere å la dyrene få slippe med litt verdighet selv om det er en forferdelig avgjørelse å ta.

Min historie

For ikke lenge siden måtte jeg ta denne avgjørelsen for min trofaste følgesvenn Tarzan. Han var blitt 12 år, og var i tilsynelatende fin form. I det siste hadde han begynt å tisse inne og synes det var vanskelig å finne roen. Vi hadde undersøkt om det var noen åpenbare grunner til tissingen, men fant ingenting. Det var ingen quick-fix, og jeg ble nødt til å ta et valg.

Mange bekker små

Han hadde dårlig tannhelse, og hvis jeg ønsket å kjøre full utredning forpliktet jeg meg også til å ta tak i denne. Det betydde mest sannsynlig flere operasjoner for å trekke tenner, i tillegg til utallige undersøkelser av blære, nyrer, prostata. I mitt hode var det ikke rettferdig overfor Tarzan å utsette han for dette. Spesielt ikke når utfallet mest sannsynlig ville blitt det samme uansett. Han skulle få sine siste dager så frisk og rask som mulig, ikke nyoperert og smertefull.

Den dagen timen var bestilt var han i fin form. Han feiret et besøk med å hente lekene sine, logret og var en veldig glad gutt. Hjertet mitt knuste. Hadde jeg valgt å avslutte et liv som egentlig var full av gnist og kvalitet? Hvordan kan jeg bestemme at han skal dø? Når er det nok? Hvordan har han det egentlig? Alle disse spørsmålene kvernet rundt i hodet. Har jeg valgt rett for Tarzan? En ting var jeg imidlertid helt sikker på, han skulle få slippe før han var så dårlig at det virkelig ikke var noe alternativ.

Vi ble tatt godt i mot på dyreklinikken

Når tiden var inne fikk vi komme rett inn på et rom hvor det var tent stearinlys, dempet belysning og pledd var lagt klart. Han fikk først en beroligende sprøyte som gjorde at han sovnet godt. Vanligvis tar dette 5-10min, men Tarzan sovnet nesten umiddelbart. Da fikk jeg min bekreftelse på at han var nok mer sliten i kroppen enn han hadde gitt uttrykk for. Det gjorde det ikke mindre vondt, men jeg er stolt av og glad for at hans velferd fikk gå foran mitt knuste hjerte.

Videre fikk han lagt en venflon og fikk avlivingsvæsken. Det hele gikk veldig stille og rolig for seg. Jeg kunne velge å ta han med hjem, sende han til felleskremering eller sende han til separatkremering for å få smykke og eller urne tilbake. Mitt valg falt på felleskremering.

Tiden etterpå

Å sørge over et kjæledyr, en bestevenn, det er helt forferdelig. Det tar lang tid, og noen dager er bedre enn andre. Savnet er stort!  Men vissheten om at jeg valgte å la han få slippe med verdigheten i behold, det vil jeg alltid være stolt av!

Hvil i fred lille venn!