Forebyggende helse

Det er mye du som eier -og vi som dyrleger- kan gjøre for å unngå -eller minske sannsynligheten for fremtidige helseplager hos kjæledyret ditt. Å forebygge sykdom er en svært viktig del av jobben vår.

Samtidig kan ikke dyrene enkelt fortelle deg hvis noe føles galt. Årlig helsesjekk er viktig for at dyrlegen tidlig kan oppdage om noe er unormalt. Det er alltid bedre å komme tidlig inn i en sykdomstilstand.

Dyr eldes også raskere enn mennesker og det er desto viktigere å følge opp slik at de kan få et langt og godt liv. 

Vi gir deg veiledning på hvordan du kan gi best mulig oppfølging av dyret ditt -fra valp til senior. Nedenfor kan du lese om anbefalte forebyggende helsetiltak.

Helseundersøkelse for ung, voksen og senior

Alle dyr bør ha en helseundersøkelse minimum en gang hvert år. Dette vil som regel skje samtidig med den årlige vaksinen.

At dyret ditt får en helsekontroll vil si at vi går igjennom dyret ditt systematisk, og sjekker at det er friskt og ikke har noen skjulte skader eller sykdommer. For en erfaren dyrlege går dette ofte raskt. Selv om man kjenner dyret sitt godt, er det vanlig at dyrlegen kan finne forandringer man ikke legger merke til selv.

Under en helsesjekk vil vi blant annet se på:

Førsteinntrykk: Hvordan dyret virker på avstand. Pelskvalitet, bevegelse, holdning, våkenhet, tegn til halthet/stivhet, almenntilstand etc.

Pels og hud sjekkes for unormalheter som tørr/tynn/dårlig pels, røyting, flass tegn på hudparasitter, sår, hevelser/svulster i hud.

Hold: vi vurderer om dyret ditt er i normalt hold, eller om det eventuelt er for tykt eller tynt. Les for øvrig om hold hos dyr

Øyne: Vi ser etter unormalheter, økt tåreflod, rødme, irritasjon, forandringer i øyne/øyelokk/rundt øyne.

Ører: Vi sjekker at det er normal mengde ørevoks, kikker etter rødme, hevelser, andre forandringer.

Munnhule/tenner: Vi ser etter grad av tannsten og plakk. Vi ser etter skadde tenner, unormal tannstilling og slitasje og eventuelle svulster i tannkjøtt.

Lymfeknuter: Forstørrede lymfeknuter er tegn på at noe er galt. Alle lymfeknuter kjennes over.

Buken palperes: Vi klemmer på buken for å kjenne at bukinnholdet virker normalt uten hevelser, fylninger, forstørrelser.

Juret kjennes over etter unormalheter

Testikler kjennes over

Skjede sjekkes for utflod og andre unormalheter.

Prostata: På eldre hannhunder kjenner vi på prostata

Analkjertler og området rundt anus sjekkes

Halen kjenners over etter kuler, skader

Navlen kjennes over etter hevelser.

Klørne sjekkes. Er de passe lange? Er det unomral slitasje etc.

Muskelmassen vurderes. Er det muskelsvinn? Er det mer muskelmasse på en side?

Væskebalanse: Vi sjekker at dyret ikke er dehydrert.

Auskultasjon: Vi lytter på hele hjertet –eventuelt fra begge sider, og vi hører på lungene for å utelukke unormalheter.

Seniorsjekk

Når hunden eller katten din blir eldre øker sannsynligheten for lidelser. En seniorsjekk av hunder og katter over 7 år kan føre til at man oppdage problemer tidlig -før eier egentlig har lagt merke til at noe er på gang. Ved å oppdage underliggende sykdom på et tidlig stadie kan veterinæren i mange tilfeller forebygge at sykdommen får utvikle seg. Riktig og tidsnok behandling vil være livsforlengende.

Du kjenner dyret ditt best selv. Man kan legge merke til at kjæledyret oppfører seg litt annerledes enn før. For eksempel beveger seg annerledes, drikker mer, sover mer, kaster opp av og til. Da er det uansett lurt å ta kontakt for en ekstra sjekk. Men det er ikke alt som er mulig for en eier å oppdage –i alle fall tidlig i forløpet.

En seniorsjekk vil si at man sjekker dyr over 7 år mer grundig for tegn til begynnende sykdom. En seniorsjekk hos oss vil inkludere grundig helsesjekk inkludert grundig tannsjekk, blodprøve og urinprøve.

Sjekkliste:

Ser du noen av disse tegnene hos din senior hund eller katt kan det være ekstra lurt å komme inn til en seniorsjekk hos veterinæren.

  • Dyret er mindre i aktivitet. Katter sover mer, hunder klarer ikke samme lengde på turer som før, eller går etter deg.
  • Dyret virker stivt, beveger seg annerledes, må «gå seg varm» etter å ha sovet.
  • Vekttap eller økt vekt uten at det forklares med økt foring.
  • Endret appetitt
  • Dårlig ånde, irritert tannkjøtt, tannstein.
  • Økt tørst
  • Dårligere pels, økt røyting
  • Mindre renslig, tisser inne, må ut å tisse om natta etc.
  • Generelt endret adferd.

Vaksiner

Vaksiner beskytter hunden eller katten din mot farlige virussykdommer og bidrar til å hindre smitte mellom dyr. Både hunder og katter anbefales å vaksineres som valp/kattunge og hvert år som voksne, og ikke minst når de har blitt seniorer.

Vi vaksinerer aldri dyr uten å foretatt en grundig helsesjekk, og man vaksinerer aldri dyr som ikke er helt friskt. Det er fordi vaksinen da kan virker dårligere, men også fordi dyret kan bli veldig syk av det. Under den årlige helsesjekken med vaksine hender det at dyrlegen ser skader og sykdomstegn som eier ikke har sett selv. Helsesjekken er derfor også en fin sikkerhet for deg som dyreeier på at alt ser greit ut.

Det er fort gjort å gå i surr i vaksinetidspunkt, spesialt hvis man har flere dyr. Hvis dyret ditt har vært inne hos oss til vaksine tidligere vil du automatisk få en ny vaksinetime når det er tid for å fornye vaksinen.  Dersom du velger å ikke komme til en vaksine du har blitt innkalt til, vil du falle ut av innkallingssystemet.

Hunder og katter utsettes for ulike typer smitte og har derfor hvert sitt vaksinasjonsprogram som bør følges.

Vaksinering av hund

Valpen bør vaksineres ved åtte, tolv og fjorten ukers alder og igjen når den fyller ett år. Deretter vaksineres hunden en gang i året.

Det er krav for fullvasinering ved for eksempel deltagelse i utstillinger, hundeprøver og andre konkurranser og ved kennelopphold.

Hunden vaksineres mot:

  • parvovirus (en alvorlig oppkast og diaresykdom)
  • hepatitt (smittsom leverbetennelse)
  • valpesyke (ses ekstremt sjelden)
  • kennelhoste ( veldig kraftig hoste med eller uten nedsatt allmenntilstand)

Andre vaksiner som kan være aktuelt er rabies og eventuelt  leptospirosevaksine ved utenlandsreise, og Herpesvaksine til hunder som skal brukes i avl.

Vaksinering av katt

Kattungen bør grunnvaksineres ved 12 ukers alder og dette gjentas allerede ved 16 ukers alder. Deretter vaksineres katten én gang i året. Voksne katter som vaksineres for første gang anbefales to vaksiner med fire ukers mellomrom, deretter én gang årlig.

Katten blir hovedsakelig vaksinert mot

  • kattepest (en alvorlig oppkast og diaresykdom)
  • calisivirus ( luftveisvirus)
  • herpesvirus ( luftveisvirus)
  • evt clamydia (gis vanligvis kun til utstillings og avlskatter)

Det finnes også andre vaksiner som gis etter behov som i oppdrettstilfeller eller ved reise.

Ved utenlandsreise (unntatt Sverige) er det krav om vaksinasjon mot rabies.

ID-merking og registrering. EU-pass

ID-merking bringer dyret hjem

ID-merking av kjæledyr blir stadig mer vanlig, og kreves nå i mange tilfeller. Vi oppfordrer alle til å ID-merke hundene og katten sine

Ved å ID-merke dyret ditt sikrer du at det kan spores tilbake til deg om det skulle bli borte og blir funnet av andre. Det bekrefter også hvilket individ det er ved for eksempel utenlandsreiser og ved utstillinger etc.

Hvordan foregår id-merking

ID-merkingen består av en chip som settes under huden i nakken. Dette er ikke smertefullt hvis det gjøres på riktig måte, og dyret trenger ikke bedøvelse. Chipen har et unikt 11-sifret nummer som knyttes opp mot eiers kontaktinformasjon i et register. Chipen leses enkelt av med en chipleser hos for eksempel veterinær eller politi.

Noen uker etter merking skal du få tilsendt et id-kort. Sjekk at alle dataene som er registrert stemmer. Dersom du ikke mottar dette kortet anbefaler vi at du, noen uker etter at dyret har blitt merket, går inn på https://www.dyreid.no/idmerking/finn-ditt-dyr.html og sjekker at dyret er blitt registrert og at all informasjon som er registret på ditt dyr stemmer.

Dersom du skulle flytte, endre telefonnummer eller selge/gi bort hunden eller katten må du selv ta kontakt med Dyreidentitet for å gjøre endringer i de registrerte data. Dette oppdateres ikke automatisk via dyrlegens datasystem.

Umerkede dyr kan få en usikkert skjebne

Vi opplever dessverre ofte at umerkede og skadede dyr leveres til veterinær. Dersom dyret er hardt skadet/veldig syk og dyret ikke er merket, vil det i mange tilfeller bli avlivet, selv om det er mulighet for å kunne redde det. Vi blir ofte nødt til å gå ut fra at en eier som velger å ikke ID-merke dyret sitt, heller ikke vil velge å gjennomføre omfattende og kostbare undersøkelser/behandlinger. Du kan enkelt og rimelig sørge for at ditt dyr ikke avlives unødvendig ved å id-merke det!

Tatovering av katter

Vi anbefaler at microchip-merkede katter i tillegg «tatoveres» med bokstavene «ID» i øret. Det gjør det lettere for folk å se at katten er merket, og det øker sjansen for at katten blir levert til veterinær eller politi om noen finner den på avveie, skadet eller død.

Øretatoveringen krever narkose, derfor gjøres dette ofte i forbindelse med sterilisering /kastrasjon eller hvis katten av annen grunn må i narkose.

Krav til ID-merking

Det er visse tilfeller der et dyr må være id-merket. For eksempel er det et krav hvis hunden/katten skal reise utenfor Norges grenser. Alle dyr som skal ha utstedt EU-pass må være merket. Alle hunder registrert i NKK må være ID-merket.

En sikker individ-identifikasjon er en forutsetning i forbindelse med avl, sykdomsbekjempelse (HD/AD-røntgen og andre undersøkelser), handel, utstillinger, konkurranser, grensepasseringer, forskning og avklaring av eierforhold. Før tegning av forsikring er det naturlig at kjæledyret er ID-merket.

Vi ser at det også blir stadig vanligere å installere katteluker som kan gjenkjenne mikrochippen til katten, og dermed forhindre at andre katter slipper inn i ditt hus. Vi fører slike katteluker i butikken på Smådyrklinikken Inn-Trøndelag.

Du kan lese mer om id-merking, hvordan man endrer data og søke på ditt dyrs nummer her.

EU-pass til hund og katt:

Alle dyr som skal reise over Norges landegrenser må ha et personlig EU-pass. Slike pass kan kun utstedes hos veterinær.

Dyret ditt må være ID-merket før det kan få utstedt pass. Hvis det ikke er det fra før kan vi gjøre det samtidig med at passet utstedes –du må da bestille time til dette på forhånd.

Hvis dyret ditt allerede er ID-merket trenger du ikke bestille en egen time. Da tar du med dyret ditt inn på klinikken og henvender deg i resepsjonen. Vi vil avlese chip-nummeret på dyret, og koble dette til EU-passet. Det er viktig for oss å ha info om dyret, slik som fødselsdato, tidligere vaksiner etc.  Passet vil utfylles mens du venter, det vil ta 10-20 minutter, alt etter hvor hektisk det er på klinikken akkurat den dagen.

Husk å få ordnet pass i god tid før du skal ut å reise. Noen behandlinger krever dokumentasjon i pass minst 21 dager før det er gyldig for reise.

Les mer om utenlandsreise her.

Behandling mot innvoldsorm og avføringsprøver

Det finnes mange typer innvoldsorm, men i Norge er spolorm og bendelorm de mest vanlige typene hos hund og katt.

Ormekur katt

Smitte av spolorm skjer fra katt til katt, gjennom kontakt med infisert avføring. Smitte av bendelorm skjer ved at katten fanger eller spiser infisert byttedyr som mus, fugl og rotter.

Kattunger kan smittes av moren gjennom melken, derfor skal man alltid behandle kattemoren og kattungene ved ca uke 2-3 og annenhver uke frem til de er 12 uker gammel.

Deretter behandles kattene 2-4 ganger i året alt etter hvor høyt smittepress det er. Katter som spiser mye mus bør behandles ekstra i de periodene det er mye byttedyr.

Mistenker du innvollsorm på katten din, eller har dere fått kattunger? Ta kontakt med oss for råd og veiledning, og resept på ormekur.

Ormekur hund

Det er ikke så vanlig med innvollsorm hos voksne hunder. Etter ett års alder skal friske hunder ha så godt immunforsvar at de kan minimere spolormsmitte selv. De spiser også skjeldent mus/rotter og fugl, og smittes derfor skjeldent med bendelorm slik som katter.

Derfor behandler vi ikke hunder lenger forebyggende et par ganger i året, slik som man gjorde tidligere.  Siden 2009 er det anbefalt å kun behandle voksne hunder hvis det er påvist innvollsorm i en avføringsprøve. Dette er for å hindre unødvednig bruk av legemiddel, og minske resistens mot parasittmiddel.

Unntaket er valper og drektige tisper. Her skal både mor og valper behandles når valpene er 2-3 uker og annenhver uke frem til de er ca 12 -16 uker. Dette er fordi valpene kan bli smittet av spolorm både via morkaken  når de ligger i magen,og via morsmelken når de dier.

Vi anbefaler at voksne hunder tar avføringsprøve en gang årlig. Ta gjerne med en avføringsprøve når dere kommer inn til den årlige helsekontrollen, eller bare kom innom med en avføringsprøve så kan vi undersøke den.

Hvordan ta avføringsprøve:

  • Avføringen skal være helt fersk.
  • Bruk egnet beholder som du kan få hos oss , fyll den med avføring og sett lokket på.
  • Du kan ta med avføring i hundeposen også, men pass på at det du samler opp ikke er i kontakt med underlaget (gress, sand etc).
  • Oppbevar prøvene kjølig (kjøleskap) hvis du ikke kan levere den med en gang.
  • Noen ganger ønsker vi prøver fra tre forskjellige dager. Oppbevar da prøvene kjølig  fram til de leveres.

Vektkontroll og foringsveiledning

Som hos oss mennesker er det viktig for hunder og katter å holde normal vekt. Overvekt øker sannsynlighet for mange plager og sykdommer. Dessverre er det et stort helseproblem med overvekt blant norske kjæledyr.

Vi hjelper deg gjerne med vektkontroll på dyret ditt. Du er selvfølgelig velkommen til å komme innom og veie hunden din på vekta vår i resepsjonen, og vi kan veilede deg i riktig for- og formengde for ditt dyr.

Det er det som går inn som teller

Det er viktig at dyrene er aktive, og får mye mosjon. Men når det gjelder overvekt er det inntaket av mat/godbiter/tyggebein etc som er avgjørende. Riktig for, riktig mengde for, regulert mengde godbiter og tyggebein er veldig viktig. Det må justeres etter hvilken type hund man har, aktivitet og livsstil.

-To skiver salami til en hund på 10 kg tilsvarer to muffins til et menneske!

-25 g ost til en hund på 5 kg tilsvarer 3,5 hamburgere til et menneske!

-Ett svineøre er halvparten av det daglige energibehovet til en hund på under 10 kg.

Sjekk holdet på dyret ditt selv

Det finnes mange raser og hunder (og katter) er forskjellige. Noen er kraftige med mye muskelmasse, noen er veldig slanke. Du må kjenne på kroppen til dyret for å vite om det er i riktig hold

Kjenn med flat hånd over brystkassen. Du skal tydelig kunne kjenne ribbeina på dyret ditt. Det kan være et lite fettlag over så de ikke kjennes «for lett», men ribbeina skal kunne kjennes tydelig.

Du skal se at du har en oppoverlinje fra brystet mot buken når du ser det fra siden. En rett linje fra bryst til buk, eller en hengende mage er tegn på at dyret er overvektig.

På samme måte skal man se en tydelig midje når man ser på en hund fra oversiden.

 

 

Som en motivasjon til å unngå overvekt har vi ramset opp en del problem som overvektige dyr har økt sjanse for å slite med:  

  • Diabetes/sukkersyke
  • Leddplager, bevegelsesproblem, smerter i bevegelsesapparatet
  • Problemer med hjerte og blodårer
  • Tungpusthet, økt pesing, problemer å være normalt aktiv
  • Hormonforstyrrelser
  • Nedsatt leverfunksjon
  • Nedsatt reproduksjonsevne, fødselsvansker
  • Fordøyelsesproblemer
  • Betennelse i bukspyttkjertelen
  • Nedsatt varmetoleranse
  • Økt hudproblemer
  • Generell svekket livskvalitet
  • Sist men ikke minst: Overvektige dyr løper en betydelig større risiko ved narkose og kirurgiske inngrep, og ved akutte sykdomstilfeller.

Velg riktig for og formengde til ditt dyr

Riktig foring er viktig for god hunde- og kattehelse, akkurat som hos oss mennesker. Det er et hav av merker og typer for å velge mellom. Det er mange faktorer som er med på å bestemme hvilket for et dyr skal ha, slik som alder, aktivitet, hold, sykdommer. Det vil si at et for som passer utmerket til et individ ikke trenger å fungere godt til et annet individ.

Vi veileder deg gjerne med valg av for, og daglig mengde. Stikk innom klinikken så hjelper de deg i resepsjonen. Hvis det er spesielle behov vil også dyrlegene kunne hjelpe med riktig valg.

Kloklipp

Mange hundeeiere har et anstrengt forhold til det å klippe klør. Med riktig teknikk -og selvtillit på at man gjør det riktig- vil det som regel gå bra.

Vi hjelper deg gjerne med å klippe klør på hunden din, og kan vise deg riktig teknikk hvis du ønsker å prøve selv hjemme. Det hender det er hunder som blir så stresset av kloklipp at det er best for både hunden og de rundt at det skjer hos dyrlegen, og eventuet med sedasjon (sovemedisin). I de tilfellene hunden må sederes for kloklipp vil dyret helsesjekkes før det får sedasjon. Hunden bør ikke ha fått noe å spise siste 3-5 timer før dette skjer. Når dyret er trøtt kan vi rolig og behagelig klippe klør, og se godt over både labber og klør. Noen ønsker samtidig potefrisering. Etter man er ferdig får hunden en oppvåkningssprøyte, slik at den kan bli med eier hjem etter kort tid -fornøyd og med «nye sko».

Gode tips for å få til kloklipp

Skaff deg en GOD og skarp klotang som passer størelsen på klørne. Vi selger gode klotenger i butikken.

Venn hunden på å klippe klør så tidlig som mulig, og klipp dem jevnlig. Man trenger ikke klippe hver gang, men man kan holde klotangen inntil  og «late» som man klipper. Bruk mye godbiter og overdreven ros når hunden slapper av og lar deg klippe.Prøv å gjøre det til en positiv opplevelse.

Hvor ofte det er behov for å klippe varierer fra hund til hund, og avhenger av hvor lett neglen slites naturlig. Noen negler må klippes hver andre uke, noen bare få ganger i året.

Hvis uhellet er ute og du klipper for langt så ikke bli redd og gjør et stort nummer ut av det, for det vil smitte over på hunden. Da bekrefter du raskt for hunden at dette er noe å være redd for. Lat som ingen ting, snakk rolig til hunden og klipp videre.

En god teknikk for å klippe klør er å bøye benet bakover slik at man ser poten og klørne fra undersiden. Da er det lettere å se hva som er overflødig negl. Er du i tvil hvordan det gjøres kan du be om en demonstrasjon hos oss.

Her er en video vi har laget som viser godt teknikk for kloklipp.

Kloskader

Av og til kan hunden være uheldig og knekke en klo –dette er smertefullt, og kan føre til alvorlig betennelse i kloen/tåen. Jo lengre klør, jo større risiko for å skade en klo.

Kloskader må som regel behandles hos dyrlege.

Pelsstell

Det er stor variasjon i hvor mye pelsstell hunder eller katter krever. Mange dyr klarer dette fint selv, uten mye hjelp av eier. Men så er det også mange som må stelles ofte. Noen har også hudsykdommer som gjør at det trengs å ta spesielle behov. Vi kan gi råd om riktig pelspleie, og har en del utstyr og produkter for dette.

Det hender at katter eller hunder får så flokete pels at de må få hjelp av oss til pelsstellet. Hvis dyret kommer til oss for pelsstell er det som regel så redd for,  eller synes pelsstell er så ubehagelig, at det er behov for sedasjon (nedsoving). Dyret vil da helsesjekkes først for å sikre at det er friskt nok til å tåle å soves ned. Deretter blir dyret værende hos oss, blir børstet opp eller barbert. De blir her til overvåkning til de er helt våkne og kan reise hjem igjen.

Kastrering av hunn- og hannkatt

Hvorfor kastrere?

Vi anbefaler å kastrere alle hunn- og hannkatter som ikke skal brukes til avl. Det er flere grunner til dette.

For det første vil det være med og forhindre antall uønskede kattunger, og dermed antallet hjemløse katter. En annen viktig grunn er at kastrerte katter ikke streifer så langt unna hjemmet sitt, og de slipper stresset og slåssingen som ofte følger med det å hevde et stort revir. Eieren slipper urinmarkering i og rundt hjemmet, og en kastrert katt vil være mer hjemmekjær og roligere. Hunnkatter har løpetid hver tredje uke, og da vil de oppføre seg annerledes og masete –i tobentes øyne veldig slitsomt. Dette unngår man ved å kastrere kattene.

P-piller til hunnkatter

Det er fortsatt noen som velger å gi kattene sine p-piller for å unngå løptid og drektighet. Dette anbefaler vi ikke, ettersom bruk av p-piller øker sannsynlighet for kreft i juret, og for livmorbetennelse hos katt. I tillegg er det lett å glemme, og katten kan spytte ut/ kaste opp tabletten.

Når kan kattene kastreres?

Vi anbefaler at katter som skal kastreres skal veie over 2 kilo. Som regel vil dette være rundt 5 måneders alder. Da vil narkoserisikoen være minimal for katten, og det er tidlig nok til at de ikke har blitt kjønnsmodne. Man kan selvfølgelig kastrere en katt når den er eldre/tyngre også.

Hva er egentlig kastrering?

Når vi kastrerer hunn- eller hannkatter fjerner vi henholdsvis testiklene eller eggstokkene til katten. Da fjerner vi samtidig muligheten til å produsere kjønnshormoner, og kattens trang til å reprodusere seg forsvinner.

Det har på folkemunne vært vanlig å si «kastrere» om hannkatter, og «sterilisere» om hunnkatter. Dette er egentlig feil bruk av ordet, ettersom man ved «sterilisering» ikke fjerner forplantningsorganet, men kun «knyter av» sædleder/eggleder. Steriliserte katter vil ikke kunne forplante seg, men de vil ha full kjønnsdrift. Det er ikke vanlig å sterilisere katter i Norge.

Hvordan foregår dette?

Eier leverer katten på kinikken til avtalt tid -eventuelt leverer tidligere hvis det er mer praktisk for eier. Har man ønske om å være sammen med katten fram til den er trøtt er det mulig.

Først gjennomgår katten en grundig helsesjekk for å sikre at den er frisk og kan tåle narkose uten økt risiko. Den vil så få en beroligende sprøyte, og tas med til preoperasjonsrommet for å gjøres klar til operasjon. På alle hunnkatter blir det lagt en veneflon inn i blodåren, der de vil få intravenøs væske og medisiner.

Hannkatter blir barbert på og rundt testiklene, hunnkatter blir barbert på buken litt foran navlen og bakover. Huden vaskes og gjøres helt steril. Katten vil være i full narkose under operasjonen, og vil ikke merke noen ting, og være godt smertebehandlet. Under hele prosedyren vil katten overvåkes av en dyrepleier. Slik kan dyrlegen konsentrere seg om sin jobb og være sikker på at katten ligger stabilt i narkose.

Hannkattene får et lite sår på hver pung som ikke sys sammen etterpå. Det er ekstremt sjeldent kattene bryr seg med dette.

Hunnkattene får et 1-2cm sår ved navlen. Vi bruker innvendig trå som vil løse seg opp av seg selv, så det er ikke noen sting som skal tas etterpå. Det er likevel viktig at katten ikke slikker på operasjonssåret. Vi har som rutine å ta en sårkontroll etter noen dager, for å sjekke at såret er fint og at katten har det bra.

Etter at katten er ferdig på operasjon tar det ikke lang tid før de begynner å våkne igjen. De vil være smertebehandlet og rolige. Kattene legges til overvåkning på katteoppstallingsrommet, der en dyrepleier alltid har ansvar for å følge med på at de har det bra, holder seg varme og våkner fint. Eieren kommer og henter til avtalt tid senere på dagen, når katten er helt våken. Man får da da både skriftlig og muntlig gjennomgang av en dyrepleier om hva man skal passe på, medisineringsplan etc.

Kastreringsprisen vil dekke hele denne prosedyren, inkludert smertestillende til bruk hjemme, og sårkontroll av hunnkatter. Vi tilbyr også kastreringspakker der man får rabattert pris hvis man ønsker å vaksinere og/eller id-merke katten samtidig.

Hvis katten skal/er id-merket vil vi samtidig tatovere inn bokstavene «ID» i øret på katten når den likevel er i narkose. Det anbefaler vi for at andre lettere skal kunne se at denne katten er id-merket.

Kastrerte katter vil lette kunne bli overvektig, både fordi de er roligere, men også fordi forbrenningen går ned. Det er viktig å velge riktig for og riktig mengde for til kastrerte katter. Vi veileder deg gjerne på det.